Har du noen gang kjent frustrasjonen over en øks som vibrerer ubehagelig, glipper i grepet, eller enda verre – et hode som løsner midt i hugget? Det er konflikten mellom masseproduserte standardløsninger og kroppens behov for presisjon. Løsningen ligger i å ta kniven fatt og skape skaftet selv. Når du former treet etter din egen anatomi og øksas formål, forvandles verktøyet fra en død gjenstand til en naturlig forlengelse av armen din.

Her får du oppskriften på hvordan tradisjonsbærere gjør det, steg for steg.

1. Emnevalg: Hent styrken fra naturen
Et varig økseskaft starter ikke i byggevarehuset, men i skogen.
Treslag: Bjørk er det suverent vanligste treslaget i norske økseskaft. Den er seig, splintringssterk og tåler de harde påkjenningene ved hogging. For tyngre økser kan selje vurderes da den er mykere å holde i, men den har ikke samme slitestyrke som bjørk.

Plassering i treet: Det beste emnet henter du fra yteveden (den ytre delen av stammen) på en høy stubbe opp fra rota. Det er her bjørka er på sitt aller seigeste og sterkeste.

Årringer: Emnet bør ha såkalt «flaskved», som betyr at årringene går parallelt med hoggeretningen. Dette hindrer at skaftet sprekker under bruk.

2. Dimensjoner: Lengden som avgjør slaget
Lengden på skaftet er ikke tilfeldig; den skal harmonere med øksas vekt og bruksområde.
Tradisjonelle mål: En god tommelfingerregel for en vanlig bruksøks eller felleøks er en gammel alen, som tilsvarer ca. 62,8 cm. Dette gir god balanse og kraft.

Tilpasning: For tyngre økser som brukes til sletting (biler), kan skaftet gjerne være kortere, rundt 55 cm (også kalt «båtalen» eller «skogsalen»).

Grovkutt: Start gjerne med et emne som er ca. 30 tommer langt (76 cm), 3 tommer høyt (76,2 mm) og 1 1/4 tomme tykt (31,75 mm) for å ha nok materiale å jobbe med.

3. Strategisk forming og tilpassing
Mange gjør feilen å ferdigstille skaftet før de prøver det i øksehodet. Erfaring tilsier at du bør gjøre det motsatte.
Tilpass tidlig: Det anbefales å tilpasse øksa på skaftet straks etter at emnet er grovformet. Sørg for at hullet i øksenakken (øyet) er rent for rust, og rund gjerne kanten på skafthullet litt slik at skaftet ikke brekker mot en skarp kant.

Formen på grepet: Tverrsnittet på et godt skaft skal ikke være rundt, men eggformet (ovalt) – bredere foran og smalere bak. Dette gir deg intuitiv kontroll på eggens retning uten at du må se på øksa.

Verktøy: Bruk en sponhøvel (skavl) eller bandkniv for å forme kurvene. Start med å høvle emnet åttekantet, deretter sekstenkantet, før du pusser det ovalt.

Proff-tips: Unngå sandpapir til sluttfinishen! Slipekorn kan sette seg i veden og sløve eggverktøyet ditt hvis du må justere skaftet senere. Bruk heller en sikling, fil eller et skarpt stykke glass for en glatt overflate.

4. Skjefting: Vinkelen som styrer presisjonen
Hvordan hodet sitter på skaftet avgjør hvordan øksa oppfører seg i treverket.
Underskjeft: Dette betyr at skaftet peker litt nedover i forhold til eggretningen (mindre enn 90 grader). Dette er ideelt for skåring og kvisting.

Rettskjeft: Her er vinkelen 90 grader. Dette er best for allsidig bruk og hogging av laft.

Skeivskjeft: Noen få biler er smidd slik at skaftet går ut til siden (sett ovenfra). Dette er for å beskytte knokene dine når du sletter (hugger en flate) på en bred stokk.

5. Kiling: Låsing som varer
Den største frykten er at hodet skal løsne. Her er hemmeligheten for en kile som «biter» seg fast.
Materialvalg: Lag kilen av «feit furu» (kjerneved) med stående årringer. Trikset er å bruke et treslag i kilen som er mykere enn skaftet (furu er mykere enn bjørk). Da vil kilen forme seg etter ujevnhetene inne i øyet og henge bedre fast.

Forberedelse: Sag et spor i enden av skaftet som går ca. 2/3 ned i dybden av øksenakken.

«Låsetrikset»: Når du har slått kilen nesten helt inn, lager du et lite snitt inn i kilen på hver side med kniven, like over der den går ned i skaftet. Slå den deretter det siste stykket inn. Kilen vil da knekke ved snittet, og veden i skaftet vil «låse» den brukne delen fast slik at den umulig kan krype ut igjen.

Kilder
Denne artikkelen er bygget med hjelp av KI og basert på følgende dokumentasjon:

Om det å lafte bind 1 & 2

Økseskaft etter Kjennerud-Løvdal – Strilamaksel (Trond Oalann)

Godag mann, økseskaft… (Øystein Myhre, Norsk håndverksinstitutt)