Blyanten har en lang historie som går tilbake til det 16. århundre. Den første formen for blyant ble laget av grafitt, som er et naturlig forekommende karbonmateriale, og ble brukt av folk til å skrive og tegne. I 1564 oppdaget en tysk blyantprodusent måten å forme grafittstavene på for å lage blyanter av høyere kvalitet. I 1795 ble blyanten videreutviklet av Nicholas-Jacques Conte, en fransk kunstner og oppfinner, som introduserte bruken av blyantpulver og blyantstifter. I dag er blyanter laget av en rekke forskjellige materialer, inkludert grafitt, bly, og kunstige materialer, og brukes i en rekke ulike sammenhenger, fra skriving og tegning til industriell bruk.

Mine blyanter ligger rundt på verkstedet. Alltid tilgjengelig. De benyttes i stor grad til merking på tre, men også for å skrive ned mål, skissere opp en idé eller kopiere en profil. Hvorfor blyant og ikke penn? Vel, en blyant er ikke en permanent merking og har mange fordeler:

• Uunnværlig når du ikke ønsker å sette permanente merker på overflaten.
• Merking av svalehale-, sinkskjøter med mer ville vært nærmest umulig da du ikke ønsker å sette permanent merke i treet.
• Lett å pusse bort.
• Du kan endre på merkingen.
• En passe myk blyant setter ikke merker i trefibrene.
• Gir deg en visuell tilbakemelding på hvor du skal sette an stemjern, sag eller kniv.
• En blyantstrek trengs ofte når du frisager med håndsag, båndsag eller sirkelsag.

Det finnes et utall varianter å velge mellom. Det finnes en tabell for hardhet:

Til trearbeid er utgangspunkt HB hardhet et bra valg. Personlig foretrekker jeg en hardere type for presis merking, H eller 2H. Da blir blyantstreken skarpere og jeg legger igjen mindre bly. I tillegg til blyanten bør man ha et viskelær i god kvalitet tilgjengelig. Dette gir deg muligheten til å fjerne blyantstreker uten å legge igjen noe på overflaten. Noen blyanter kommer med viskelær på toppen, noe som er praktisk hvis viskelæret er i god kvalitet.

Utformingen har mye å si. Jeg foretrekker en blyant med kanter slik at den ikke ruller bort når den ligger på benken, samtidig gir kantene bedre ergonomi når du holder blyanten. En tømmermannsblyant er etter min mening ikke en god blyant til finere arbeid, mer til grovmerking.

Denne smale typen er godt egnet til verkstedbruk:

Spissing kan skje på mange måter. Jeg foretrekker mine blyanter i en spissere vinkel enn en blyantspisser gir. Fordelen med dette er at du får bedre kontroll på merkingen og at den tynne spissen gir tynnere linjer lenger. Hvis du har interesse av det kan du til og med finne videoer på YouTube om blyantspissing!